Forskerprofiler

Ida Martinez Lunde dro til Irland for å skrive masteroppgave om læreplaner. Det sådde kimen til en doktorgrad om økt digitalisering og bruk av data i skolen.

Det hevdes at hun sa «her skal jeg jobbe en dag» første gang hun som 18-åring besøkte Det norske institutt i Roma. Men direktør Kristin B. Aavitsland tror det bare er en av mange myter som fortelles i denne byen.

Henri Pesonen forsker på hva som kreves av støtteapparatet for at barn med sammensatte behov, hvor flere hjelpeinstanser er involvert, skal få best mulig hjelp. 

Førsteamanuensis Kristine Stadskleiv mener det er viktig å innføre systematisk testing av hjernens funksjoner, som en del av oppfølgingen til barn med motoriske vansker. – Kognitive funksjoner, som intelligens, hukommelse, arbeidstempo og oppmerksomhet må testes, slik at disse barna får en best mulig tilrettelegging og oppfølging i skole og arbeidsliv.

Han var en frittenkende og munter pater fra Indre Østfold. Nå er han mekler for stridende universitetsprofessorer.

─ Alle skal bli hørt, sier Eivind Larsen. Han har skrevet doktorgrad om hvordan skoleledere og lærere jobber med å fremme demokrati i skolen.

Den lekne kjemikeren elsker å formidle. Han trives på scenen. Likevel jobber han best i sengen.

Gjennom undervisning ble Maren Omland interessert i samtalene mellom elever og hvordan læreren kan legge til rette for at disse samtalene blir lærerike. Det ble det doktorgradsavhandling av.

Maja Janmyr er migranten som forsker på migrasjon. – Jeg har ikke noe godt svar på hvor jeg er fra. Jeg har ingen spesiell plass.

Morfem er som små nøklar til eit rikare ordforråd. Dei har eit enormt potensial for å betre språkforståinga og læringa vår, trur professor Janne von Koss Torkildsen.

Arbeidet med samfunnsviktige utredninger utfører Steinar Holden med kjølig intellekt. Men når han forteller hvordan pandemien har hindret det første møte med barnebarnet, blir øyet vått.

Hun oppdaget som lærer at urovekkende mange elever sliter med leseforståelsen. Det inspirerte Camilla Gudmundsdatter Magnusson til å skrive doktorgrad om lesestrategier.

Kristin Bech er forfatter, foredragssanger og festivalsjef. Mottoet hennes er «Språkhistorie til folket». Likevel kaller hun seg selv en helt alminnelig akademiker.

Han ble hyllet av Kultur-Norge som vinner av Spellemannsprisen. Men professor Steven Ray Haakon Wilson er mest stolt av plaketten der det står «årets foreleser». 

– Mitt hovedprosjekt i min akademiske karriere har vært, og er, å undersøke og forstå «den menneskelige væremåte», sier Magnar Ødegård, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Hun har i en årrekke forsket på organisasjoner og ledelse. Nå er professor Dijana Tiplic ny instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). 

Liv Duesund er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har sikret et utall norske studenter mulighet til studier utenlands og etablert praksisplasser ved amerikanske skoler, noe som har kommet studentene fra Institutt for Spesialpedagogikk til gode.

Utdanningsøkonom og forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ser på effekten av ulike tiltak i barnehage og skole. Blant spesialpedagoger og psykologer på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, bidrar hun til det tverrfaglige miljøet.

I tolv år har Norges fremste Kina-kjenner, Harald Bøckman, vært i ufrivillig eksil fra sitt andre hjemland.

Professor Øistein Anmarkrud forsker på hvordan lesing på skjerm er for de som allerede strever med lesing på papir. – En viktig utfordring i mitt forskningsfelt er at digitaliseringen av skolen har gått langt raskere enn det forskningen klarer å bevege seg. 

Det gjør inntrykk på Anne Spurkland å være i middagsselskap med eldre mennesker som hun vet har donert kroppene sine til forskning. Før eller siden ligger de døde på bordet hennes.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet har fått sine to første Offentlig sektor ph.d- kandidater knyttet til skole. Nå skal forskning og praksis koples enda tettere sammen.

Etter ti år som norsk- og spansklærer i videregående skole valgte Gøril Brataas å gå over til lærerutdanning og forskning. Nå vil hun bidra til at elever mestrer norskfaget bedre.

Hun er blitt stoppet på gata av straffedømte som var glade for at hun var dommeren deres. Men da Benedikte Moltumyr Høgberg avsa sin dom om dagens studenter, ble det storm.

Som mangeårig lærer har han lenge vært interessert i sammenhenger mellom samfunnsverdier og dannelse i skolen. Nå er Ole Andreas Kvamme spesielt opptatt av koblingen mellom verdier og klimakrisen.